Tags

, ,

IMG_8383 Småhagemat er selvdyrket mat som følger sesongene. Her finner du en oversikt over hva du som selvdyrker vil kunne høste til ulike tider gjennom sesongen og våre forslag til gode retter du kan lage av de råvarene du nettopp nå har fått litt eller mye av.

Denne siden er under oppbygging. Kom tilbake litt senere om du vil se mer..

Vanlige hagematplanter i mai:  

Rabarbra, ramsløk, svallerkål, salat og friske urter.

Dette er supre og svært lettdyrkede planter som alle kan få til i hagen sin. Med unntak av ramsløk kan du høste alle i lang tid gjennom sesongen. Alle gir mye utbytte på lite plass og de fleste er ikke kravstore. Nedenfor  finner du noen av våre favorittoppskrifter med disse hagematvekstene. 

IMG_9540

Rabarbra.

Rabarbra er en fantastisk plante som har holdt seg i popularitet i over hundre år, og som de fleste småhageeiere ikke vil være foruten. Knapt noen plante er til så mye nytte og glede på en tid da det er lite annet i hagene og lage kortreist mat av. Rabarbra er svært allsidig.

Dyrkningstips for rabarbra finner du på siden dyrkningstips fra Kongsgård kolonihage.

Får du mye, er rbarbra lett å gi bort og stilkene også skjæres i biter og fryses. Derfra kan de brukes rett i de fleste av oppskriftene når anledningen byr seg. Tips: Du kan bruke rabarbra i mange oppskrifter på eplekake, deriblant smuldretypene og “putte epler nedi deigen-typen”, så har du en favorittdeig, kan du oftest bruke den.

Vi anbefaler av rabarbra:

Rabarbrasaft, rabarbrasuppe, rabarbravin, ovnsbakt rabarbra, rabarbra med kvann, rabarbrasmuldrepai, rabarbrasyltetøy og syltetøy av rabarbra og jordbær.

Torunns rabarbradessert med kvann.

500 gr rabarbra skåret i biter

100 gr kvann skåret i lange strimlet

100 gr sukker

1 stjerneanis

Legg kvannen i en ildfast form. Ha i stjerneanis og rabarbra. Stø over sukker. Dekk formen med aluminiumsfolie og sett den i stekeovnen i 180 grader C i ca 45 minutter. Serveres rykende varm med en stor kule vaniljeis.

Kvann kan dyrkes i hagen og får fine frøstander utpå sommeren.IMG_0512

May-Briths rabarbrasaft.

Rens og skjær i biter så mange rabarbrastilker du får plass til i damsaftekjelen du har. Strø over ca 100 gr sukker pr 2 kg rabarbra. (Dette bør du tilpasse etter egen smak og sukkerbegeistring/sukkervegring.) Dampkok rabarbraen i 1 time eller til saftkammeret er fullt. Tapp direkte på steriliserte flasker som er fyllt med frø av 1/8 vaniljestang i hver. Oppbevares kaldt og mørkt. Drikkes kald, gjerne med isbiter. Kan tynnes etter smak.

Fremgangsmåte over gir en klar og rosa saft med konsentrert smak. Ønsker du å bruke mer av plantefibrene og ikke bare saften kan du lage saft ved å finkutte rabarbrastilkene i tynne skiver og koke dem opp i vann, ca 2 deler vann til 1 del rabarbra, og sukker eter smak. Tappes på flasker som over. Her får du en tykkere saft med mer plantefiber og rabarbralook.

Ovnsbakt rabarbra.

Fyll en brødform halvfiull med rabarbra som er skåret i biter som passer på tvers i formen, ca to lag i høyden. Stø over litt vaniljekorn, litt kanel og 200 gr sukker. Legg på 30-40 gr meierismør fordelt i små klatter. Sett i ovnen på 200 grader C i 20-30 min til rabarbraen har falt sammen og er blitt mør.

Server varm eller lunken med enten vaniljeis, krem, kesam eller lettrømme.

Rabarbrasuppe.

5 stilker rabarbra i biter på maks 1 cm.

200 gr sukker

1 liter vann

1 ss maisena jevner, lys.

Kok opp rabarbra i vann og sukker i 5-10 minutter, rør i maisenna litt etter litt og kok til det bobler et par ganger. Kan spises varm eller kald.

Rabarbrasmuldrepai.

500 gr rabarbara, tilsvarer 6-7 stilker eller det du trenger for å dekke ca to lag i en form.

100 gr sukker, juster evt opp etter egen smak

1/2 ts malt kanel

2 ts revet usprøytet sitronskal

1/2 ts frisk ingefær, revet

50 gr rosiner

50 gr små økologiske havregryn

Bland og ha alt dette oppi en paiform. Lag så smuldredeig til å strø over:

1 kopp hvetemel

1/2 kopp sukker

1 ts bakepulver

1 egg, økologisk

1/2 kopp smeltet smør

50 gr hakkede mandler

Rør sammen mel, sukker og bakepulver. Visp egget og hell oppi melblandingen. Smuldre sammen deigen. Smuldre deretter deigen jevnt over rabarbraformen. Hell over smeltet smør. Stø på mandlene. Stekes i 200 gr C i 30-40 minutter eller til overflaten er blitt gylden. Serveres lunken med krem, is eller kesam.

Arthurs rabarbravin.

Rabarbravin kan virkelig anbefales. Den gir en konsentrert smak av forsommer og er veldig god som dessertvis, til ost og som hagevin. Har du aldri laget egen vin før er rabarbra flott å starte med.

Arthur en vinleggingseksperten i KOngsgård kolonihage og han bruker  Puntervolds oppskrift slik:

Lettvin 10 liter:2 kg rabarbra, 2 kg sukker og 3 g gjærnæring.

Hetvin 10 liter: 3,3 kg rabarbra og 3 kg sukker og 3 g gjærnæring.

Og selvfølgelig vingjær – får du tak i Kargus vingjær fra Puntervold så følger det med en grei fremgangsmåte på legging av vin

Skvallerkål.

For mange er skvallerkål en pest og en plage og oppfattes som et ugress. Men skvallekål ble importert til landet i middelalderen som en viktig nyttevekst. Den er rik på vitamin C og tilgangen er stor. Blant våre favoritter er disse:

Torunns skvallerkålpesto.

200 gr skvallerkål

70 gr pipeløk/gressløk

2 fedd hvitløk

25 gr havsalt

0,5 dl sitronsaft

150 gr gruyere ost

2,5 dl olivenolje

Kjør alle ingrediensene sammen i en blender. Kan oppbevares på glass i kjøleskap i flere uker. Fantastisk tilbehør til mange retter, på pasta eller som dipp til nybakt brød.

Salat.

IMG_8371For dem som dyrker sin egen salat og kjenner forskjellen på dagsfriske smaksrike salatblad som aldri har vært i nærheten av et kjøleskap eller en mørk transport og de trøtte bladene en ofte får i salater som er mikset opp med en rekke ingredienser for å kamuflere at de enkelte delene er smakløse saker, er det det særlig en signatursalat for selvdyrkere som brillierer og trumfer alt annet: Grønn salat.

Med flotte salatbladet, gjerne flere sorter i ulike farger, har du ingenting å skjule nedi en bolle og bør vise frem salaten din på et stort åpent fat der store og små, friske, sprø salatblader kommer til sin rett både i form og farger. Bare selvdyrkere og dem med svært kortreiste forsyninger kan prestere dette, men det er det ypperste av enkel puristisk eleganse. Ingen salat smaker bedre.

For å lage en god grønn salat tar du de salatbladene som nå er modne, unge nye blader av plukksaleter og hodesalater (ikke de kraftige bindsalatene eller isberg, de kan du bruke til en annen salat), la gjerne bildet over inspirere deg.

Vask salaten og legg alle bladene i kaldt vann i 10 minutter. Slik trekker de til seg vann og blir sprø. Spinn salaten i en salatslynge eller tørk den på annet vis og legg den på et fat eller en stor åpen grunn bolle. Skjær og bland forsiktig inn tynne ringer av vårløk, salatløk eller rødløk, bruk den løken du har. Bruk eventuelt gressløk om det er det du har. Bland også lett inn hele eller oppklipte blader av fersk basilikum, gjerne salatbasilikum, vanlig “Genovese” eller rødbladet basilikum. (Basilikum er svært enkelt å dyrke i potter.)

Salaten fullføres med en enkel dressing av olivenolje.

IMG_0064

Ramsløk.

Ramsløk er lett og dyrke. Den er noe av det tidligste som kommer opp om våren, men i begynnelsen av juni er den borte igjen, så en må gripe sjansen. Ramsløk kan imidlertid fryses, og kan slik brukes i ulike retter utenfor sesongen.

Men best er jo ramsløken fersk og en av de aller beste og enkleste måtene nyte smaken på er å lage ramsløkpesto.

Ramsløkpesto.

 Kjør den ramsløken du vil bruke i blenderen sammen med en tilstrekkelig mengde økologisk olivenolje til å få purert ramsløken. Sett tilside. Kjør i blendenren pinjekjerner som tilsvarer omkring halvparten av ramsløkpureen, og dertil tilsvarende mengde revet parmesan. Bland alt sammen. Tilsett mer olivenolje for å få passe konsistens. Tøm på rene glass med lokk. La stå kaldt et par dager før bruk.

Advertisements