Tags

, ,

IMG_9517Akeleiehagen dyrkes av May-Brith. Den er en allsidig og frodig hage, der målet er mange gode smaker, vakre blomster og høy selvforsyningsgrad gjennom sommer og høst.

Matvekster: 110 kvm. Prydvekster: 50 kvm. Det som høstes i Akeleiehagen kan du følge her. Les mer om AkeleiehageneHagen har to mindre drivhus, på 6 og 12 kvm. i disse dyrkes ulike tomatsorter, basilikum, chili, auberginer, aprikose og drue.

Frukttrær og bærbusker: 2 kirsebær, 2 plomme, 2 store og 6 små epletrær, 2 aprikos, 1 fersken, 1, drue, 4 nyplantede bjørnebær, en rad bringebær, 12 jordbærplanter, 6 hageblåbærplanter.

May-Brith liker å prøve nye vekster og nye retter. Mye blir vellykket, og noe blir fiasko. Hun er en kløpper på kompost og samplantinger og tror det er derfor vekstene blir så store og skadedyrproblemene få, noe som gir stor avkastning på lite plass.

Blant selvdyrkede favorittretter er grønn salat, tomatsalat, kryddergeleer, grillede rotgrønnsaker, ramsløkpesto og sommerkaker med friske bær.

 

Nedenfor vil du kunne lese mer om hagen gjennom sesongen.

 Mai og juni:

IMG_0023  I Akeleiehagen ble det  høstet mye rabarbra og ramsløk og en del salat i mai.

I juni ble det høstet mye salat, tilsammen 12 salathoder og 8 liter plukksalat og mange blomster. Men vi høstet også de første vårløkene og squashene, noe rucola, markjordbær, basilikum, chili og rosmarin samt de første ripsene og solbærene.

Det blir en del rips, men solbærbuskene bærer mindre enn ventet. slik ser det ut over hele kolonihagen, faktisk.

Brunsneglene tok en del små salatplanter og en del andre småspirer som kålplanter, gulrot, pastinakk, koriander og dill og ikke minst gnagde de ned alle georginene og nesten halvparten av de nyplantede jordbærplantene. – Til gjengjeld fikk fuglene kirsebærene. Tror jeg må få meg et nytt, mindre kirsebærtre og et egnet fugleskremsel. Kanskje litt tid til å ligge under treet og skremme dem selv?

IMG_9730

Tørt, varmt og vindfullt vær har skapt vel tørre forhold og det preger bærplanter og trær, men mange planter har utviklet seg fint. Noen ukers fravær gjør at det er en del luking og kompostgjødsling å ta igjen sist i juni.

IMG_9746
Har spesielt store forventninger til aprikosen, som vil gi frukt for første gang. Fikk beskåret og bundet opp treet, slik at det tar mindre plass i drivhuset, og det har fått nye skudd, så det ser ut som om det trives.

Rabarbraen som ble høstet kraftig i begynnelsen av juni er allerede stor og fin igjen og vil bli høstet på ny om ikke lenge.

I tillegg til fem ulike sorter tomatplanter i drivhuset, er det i Akeleiehagen for første gang plantet fire store frilandstomatplanter. Drømmen er å få mange mellomstore røde tomater som kan soltørkes og legges i olje eller brukes til tomatpsto. Drivhustomatene går nok nedpå fersken som vanlig.

IMG_0020

 

Av frukttrærne er det de to små plommetrærne som ser ut til å få mest frukt og må tynnes kraftig, det krever selvdisiplin av kaldeste sort å fjerne så mange kart. Men det må til for å få fine plommer og ikke knekke greinene på de unge trærne. Noe lus på plommetreet, må grønnsåpesprøytes. Også de små epletrærne har mange og fine kart nå. Trenger støtte de også.

De tre rutene med “Spangreidpotet” står veldig fint og kan antagelig høstes om et par uker. Stripen med Blå kongo er kommet kortere. Planen er å dyrke gulrøtter og pastinakk på potetfeltene etter at tidligpotetene er høstet og å dyrke salat der løken har stått. Løken pleier å være moden midt i juli.

IMG_9763

De tre første små gresskarene har vist seg, det er mye rødløk og sjalottløk på gang og savoykålen, som tidligere har vært en årviss fiasko, har virkelig fått størrelse. Også sommersquasplantene er blitt store, så det kan bli mye squash om noen uker hvis en får vannet nok. Den på bildet heter Goldrush og er en av mine favoritter.

På grunn av plassmangel er ikke sylteagurkene og resten av vintersquashen og gresskarene plantet ut i jorda enda, men det må gjøres om få dager om ikke de skal stoppe opp. Leter etter gode og pene agurkstativ. Vanskelig å finne.

I drivhuset begynner de første tomatkartene å bli store, det samme gjør chilien, men bare to cayennechilier er høstet. To auberginer er nesten modne og to nye kart har vist seg. Auberginplanter er vakre på en underlig måte, synes jeg.

IMG_9755

Tidlig i Juli.

De første potetene, Spangreidpotet kulturarvsort, ble høstet 6. juni. Det ble også de første fire aprikoseme, som smakte ubeskrivelig godt. Store mengder rips er modnet og 14 kilo er høstet på de to buskene 7. juli, og enda flere rips er klare til høsting. Squashen er begynt å gi avling av fine gule sommersquash og også løken begynner å bli store og noen er høstet. Fremdeles høstes store mengder salat, nå særlig hodesalat som tåler tørke og sommervarme bedre enn plukksalaten. Nye runder av salat er sådd i krukker og direkte i jorda, men salat vil vanligvis ikke spire når gradestokken viser over 20 grader, og det gjør den nå døgnet rundt. Vi får se.

IMG_0678

Nå var rabarbraen min vokst til så mye igjen at jeg høstet den nesten helt ned en gang til. Dette er den andre storhøsten på disse plantene. Har fått veldig sans for rabarbrasaft og det er enkelt å håndtere en stor høst ved å bruke saftkokeren. Plantene er igjen begynt å gro til, og jeg tror jeg skal forsøke å høste enda en gang sist i juli.

IMG_0758

 

Midt i Juli.

Har nå høstet alle potetene. Jeg har bare tidligpoteter. Ble totalt over 16 kg på 3,5 kvadratmeter, og mine settepoteter var ganske små.

Nå som vi har fått det elektroniske registreringssystemet opp og gå, og fordi jeg også for eksperimentets del har fotografert så og si alt jeg har høstet, får jeg meg flere aha-opplevelser:IMG_0767

* Jeg hade aldri trodd at jeg høstet så mye. Det er tydelig at jeg i min bevissthet ikke har klart for meg hvor mye jeg har gitt bort, det jeg har spist direkte i hagen og de vekstene vi høster jevnt av i lange tider gjennom sesongen. Jeg vet jo at vi spiser veldig mye selvdyrket mat, men jeg har aldri summert og sett på det samlet.

* Jeg må være vanvittig glad i grønn salat. Jeg og omgivelsene spiser riktig mye. Vel har noen hoder og boller vært gitt bort, og fire høstinger har gått til festlig lag der vi har vært mange, men 23 liter plukksalat og 28 salathoder er mye siden midt i mai. Det jeg i alle fall vet er at jeg aldri hadde hatt en så salatrikt kosthold, og med så varierte salater, om jeg hadde skulle kjøpe all salaten. Salat er jo veldig enkel å dyrke, høste og å lage mat av. Det er noe alle kan klare. Min største fiende har vært brunsneglene som er veldig kvalitetsbevisste når et gjelder salat. Denne høsten har jeg gjort på betydelilg mindre enn tre kvadratmeter, men det har ikke vært på den samme plassen hele tiden, og jeg har fårhåndsspirt en del salat i potter for å få overtaket på de slimete krekene.IMG_0197

* Jeg trodde heller ikke at jeg høstet så mye løk. Har satt 1,5 poser rødløk som setteløk og 0,8 poser sjalottløk som setteløk. De første har vokst rundforbi mellom andre vekster, men sjalottløken har stått samlet på ca 0,6 kvadratmeter. Sjalotten er ferdig høstet nå, og jeg ser til min overraskelse at jeg har høstet 118 stykker. Har aldri talt dem før og vi spiser jo mange av dem underveis, derfor har jeg aldri hatt noen ide om mengden.

Blir artig å se hvor rødløken ender opp i mengde. Det er fremdeles mange, kanskje halvparten tilbake i beddene. I tillegg har jeg sådd løk fra frø. En grønn vårløktype og “Long red florence”- Tenke disse ville komme før den andre løken. Det har de nesten ikke. De kommer mer på likt. Neste år skal jeg så enda flere løk fra frø. Har forsøkt å så en ny runde nå for å få ferske løk til høsten, men vet ikke om det vil funke. IMG_0812IMG_0852

En av årets store overraskelser var at jeg fikk aprikoser på treet jeg har hatt i fire år. Det står i drivhuset. Hadde håndbestøvt det da det blomstret i mars, lenge før insektene var ute. De aller fleste aprikosene er høstet, til nå 82 stykker, tror det blir rundt 100.

En annen veldig hyggelig overraskelse er en oransje søtpepper / sweetchili som jeg har dyrket for første gang i år. Disse er bare de beste og mest smaksrike chiliene jeg noen gang har smakt. På grillen var de rene smaksbomber, svært søte og aromatiske. Må finne ut hva slags sort dette er slik at jeg kan dyrke den igjen. De ser slik ut nygrillet.

IMG_0842

På denne tiden gir hagen gode og sunne smaksopplevelser i overflod hver dag. Noen dager kan en høste mye av slike vekster der det meste blir modent samtidig, slik som aprikosen.

IMG_0802

Mens andre dager er frukthøsten en mer variert “fem om dagen”, slik som 14. juli da jeg også høstet tre fiken.

IMG_0644

 

Jeg hadde langt flere fikenkart tidlig i vår, men måtte flytte treet, som står i en større potte, fra overvintring i kjelleren og ut i drivhuset, og da falt mange av. Må flytte det tidligere neste år. Fra begynnelsen av juni har treet stått ute. Fikentre kan på gunstige steder sette frukt to ganger i året. Blir spennende å se om det kommer en omgang til. I så fall skal jeg passe bedre på at det får ro. Må også klekke ut en ny overvintringsrutine til neste år.

Et gresskar har begynt å vise seg under grønnkålpantene. I småhager er samplanting genialt for å utnytte plass og begrense sykdommer, og gresskarplantene får slynge seg bortover på plasser der tidligere planter ser høstet, som salat, løk og tidligpotet. Har forventninger tild dette.

IMG_0950

Sist i Juli. 

På denne tiden her høsten i hagen svært mangfoldig. Vi får veldig mye squash og har også høstet grønnkål og forsøkt grønnkåloppskriftene til Grethe og Marie. Veldig bra. Det kommer fremdeles mye løk, og jeg har også høstet noen rødbeter som sneglene ikke fikk fatt i. De siste av salathodene som ble sådd i vår er nå høstet og spist. Slik ser en typisk dagshøst ut i Akeleiehagen sist i juli.

IMG_1104

En slik vanlig dagshøst kan som her inneholde salat, løk, basilikum, tomater, dill, de første bjørnebærene samt noen tidlige nedfallsepler. Disse egner seg særlig godt til gele. Siden mynten nå er på sitt fineste hos meg, har jeg høstet den for å lage myntegene, en av mine favoritter.

Det heftige regnet som kom sist i juli etter lang tids tørke gjorde svært godt i hagen min. Mange av plantene med grunne røtter og som trenger godt med vann hadde stått nærmest stille i utvikling, men fikk nå fart på seg, slik som salat, gresskar og squash.

IMG_0955

Sensommerens og høstens salatplanter skal komme fra frø jeg sådde midt i juli i potter oppe på et bord. To ulike typer av mine favoritter. En frøpose med saletfrø rekker langt. Det blir småplanter nok både til deg selv og andre. Nå plantet jeg selv ut 40 små salatplanter på ulike steder i hagen, i hovedsak der tidligpotetene var høstet og jorden var ledig. Det pleier å være et supert opplegg for å få minst to høster på det samme stedet. Slik så noen av dem ut før utplanting.

IMG_0886

Jeg har nå også høstet en citrusplante som har stått i krukke, litt her og litt der, omtrent som fikentreet. Det er mandarinliknende småfrukter, litt bitre. Eneste ideen til bearbeidig i øyeblikket var likør. Jeg tester ut likørpotensialet til solbær, markjordbær og spansk kjørvel, i små glass, og hadde derfor en svett sprit jeg kunne legge disse i. Utrolig enkel måte å ta vare på småhøster av bær som ikke rekker til mye annet. Vi får se hva som blir bra, men citrusene ser i alle fall dekorative ut der de står på glass sammen med hele kaffebønner og noe sukker.

IMG_1045

Nå er bringebærene helt ferdig. Jeg har igjen fått lite blåbær og må seriøst gjøre noe med blåbærbeddet mitt der jeg samlet plantene for tre år siden etter at de hadde stått spredt omkring i hagen. Dette skulle gi plantene bedre forhold fordi de kan samles i et surjordsbedd, men jeg synes de sturer. Vurderer å skylde på sneglene, men har ikke nok belegg for det. Derimot ser de nye bjørnebærplantene ut til å trives, og har allerede begynt å gi små skåler med bær 2-3 ganger i uken. Luxusesserter på oss igjen.IMG_1052

 

Tidig i august.

Regnet har oppmuntret brunsneglene. Det tok en helg for dem å spise helt opp alle de fine nye salatplantene som jeg hade plantet ut. De klarer dertil å holde tritt med også å spise nye spirer av gulrot, spinat, pastinakk og koriander. Det med salaten var verst. Salat en en viktig og stor del av kostholdet vårt i sommerhalvåret. Gjentar for meg selv det jeg ofte sier til andre: For å lykkes med å dyrke god småhagemat, må en ikke være redd for fiaskoer eller dvele for lenge ved dem. Det viktige er å satse på flere ting, da vil altid noe lykkes. Heldigvis kan vi erstatte salatene med andre gode og sunne selvdyrkede saker.

IMG_1111

Denne her kaller jeg Småhagepanne, og er en av våre slagere og en super rett for alle småhagedyrkere. Over ser du det jeg hadde høstet en dag i begynnelsen av august, sammen med poteter som var høstet for to uker siden. Du kan nemlig bruke det du har fått til enhver tid, i ulike blandingsforhold og kombinasjoner blir det ofte passe til middagsmat; Poteter, gulerøtter, pastinakk, løk av ulike slag, squash, paprika, sweet chili, gresskar, hvitløksbåter, rødbeter eller andre rotgrønnsaker, sikkert andre ting også. Må du spe på med en og annen kjøpegrønnsak, blir det likvel i hovedsak kortreist og selvdyrket.

Det lages enkelt i langpanne (eller kortpanne) i ovn på 200 grader. Kutt opp grønnsakene i passe størrelser, de hardeste grønnsakene i noe mindre biter enn de mykere, slik at de alle blir passe gjennomstekt. Hell over litt olivenolje og rør slik at alt blir oljet. Strø over maldonsalt og de urtene du måtte ha i hagen. Jeg bruker oftest rosmarin. Stek til den er gyldenbrun. Hvis jeg ikke vil ha kjøtt ved siden av strør jeg gjerne over smuldret hvit geitost, som chevre eller annet, de siste 2-3 minuttene. Fo

IMG_1115

For dem som dyrker tomater er august og første del av september høysesong, og slett ikke den verste tiden å miste salatplantene på. Jeg har fem tomatplanter i drivhus, av uike slag og de gir nå storhøst andre-tredje hver dag, slik at vi får mer enn nok med å spise opp de gode tomatene, og likevel mange å dele med kjente i og utenfor kolonihagen. Vil anbefale å dyrke ulike sorter om en dyrker tomat, slik at en får stor variasjon i smak. .

Det kule og geniale med selvdyrking i småhager er at vi kan leve ut og høste det smakfulle resultatet av prinsipet om at mangfold ikke er mer arbeidsrevende ann enfold. Tomatplanter krever samme stell og tid om de er like eller forskjellige, Er de forskjellige får du mer variasjon i maten og ofte spredt høsten i mindre porsjoner over lengre tid slik at du får mere glede av den og får utnyttet den bedre.

IMG_1118

Dette prinsippet gjelder også for chili, søtpepper og paprika. Jeg har fem ulike sorter, en plante av hver og noen ekstra planter med den sterke lille røde cayennechilien som kan tørkes og varer med god smak i minst ett år. Det enkelste er å alliere seg med andre når en skal anskaffe frø, så en type hver og så bytte sorter, en kan også supplere med noen varianter fra en planteskole som har bredt utvalg og fine planter.

To av mine kommer fra planteskole, den oransje og en rødgrønn en som ikke er på bildet. Sitronchilien har jeg kjøpt frøene til, mens den røde og den limegrønne har jeg sådd med frøene fra fruktene jeg dyrket i fjor.

Som småhagedyrker får en faktisk stundom også testet sine evner til måtehold. dette gjeldr særlig innenfor fruktdyrkingen. Har trærne satt veldig mye kart, må det tynnes ut i kartene for å få stor og fin frukt. Det kan sitte litt lenger inne for oss som har færre og små trær enn for dem som har mange og store, men det er nødvendig. De tøffe , erfarne og effektive tynner det som trengs i en stor jafs omkring midt i juli. Er du litt pysete, eller litt uerfaren, eller tenker at noen jo vil dette av uansett og vil se det an, kan du tynne i flere omganger, men du må gjøre det og du må følge med på at frukten utvikler seg fint og at treet tåler veksten. Jeg gjør det siste. Det er en fin måte å bli kjent med treet sitt på.

IMG_0935

Det er plommetrærne, bare 5 og 2 år gamle som testet tynningsevnen min i år. Den siste store tynningen gjorde jeg tidlig i august, da disse gikk til kompostdunken. Nå håper jeg resten blir fine plommer i september.

IMG_1056

Først i august er også tiden for å høste flere planter som skal gi gode smaker utøver vinteren, som sylteagurker og rødbeter. Sneglene hadde spist de fleste av rødbetene mine og jeg har fremdeles glass med supergode rødbeter fra fjorårets sommer da jeg nærmest druknt i dem og pepret familie og venner med rødbeteglass.

I år er det sylteagurkene som har slått til. Har 6 planter. Sådde to sorter, men har som vanlig blandet dem sammen og mistet oversikten. Det gjør ikke noe. Plantene kom for seint ut og er ikke blitt så store, men fine sylteagurker gir de likevel. De vil trolig gi enda flere i ukene fremover og til uti september. Igjen blir det nok sylteagurker på omgivelsene også, det finnes grenser for hvor mange glass en selv kan spise og det er gøy å dele.

IMG_0941

Det kule og geniale med selvsyltede agurker er at de er så enkle å lage og at de får den ekstra gode smaken av slikt som de fleste småhagedyrkere allerede har i hagen sin; dill og løk. Jeg har også oppi litt chili. Pepper, sukker og eddik må jeg til butikken å få. Dette er et typisk eksempel på hvordan en “rett” kan være 3/4 kortreist og 1/4 langreist men der blandingsforholdet både er bra gir god mening. Det er flott at vi kan kjøpe pepper fra flinke pepperdyrkere andre steder i verden og det sukkeret vi faktisk trenger. Men få kan få sylteagurkene og dillen bedre enn deg selv, hvis du har anledning, og ikke er redd for å prøve og feile.

IMG_1076

Sist i August.

I augst har jeg gjort samme erfaringe som i juni, da jeg også var en del borte på jobb. Det er ikke småhagen min men meg selv som er begrensningen på høstingen. Jeg høster alt som blir modent, enten selv eller lar andre høste for meg, så jeg tar vare på alt, eller rettere; vi spiser det opp forholdsvis fortløpende. Men jeg kunne utmerket godt høstet mer av slike vekster som gir avling hele tiden og som ville vokset enda mer om jeg hadde plukket mer jevnt, Til disse hører særlig alle urtene, deriblant gressløk, persille mynte og løpstille samt grønnkål. Fordi de står der hele tiden tenker jeg vel at jeg har dem hele tiden og ikke “trenger” å ta dem nå, særlig hvis kurven likevel er full og jeg ikke har tid til å tørke dem eller lagre dem på annet vis. Det samme gjelder blomsterbuketter, en høster når en selv eller andre har tid til å nye dem. Det har vært en del heftig regn og storm i august og det har sæelig gått ut over prydplantene.

IMG_9135

Persille er jo enkel å høste og fryse, selv i slagregnet under tordenværet, så jeg får være mer oppmerksom på de “små” og “stabile” vekstene, ikke bare de mer spektakulære.

Jeg får fremdeles mye tomater og shili og store mender squash og gir bort av overskuddet fortløpende. Tynningen av plommetreet var vellykket og jeg har foreløpig høstet over 5 kilo på de to små trærne, og det er fremdeles 3/4 igjen på dem. Syltede plommer med vanlijestang, kanel og stjerneanis er utrolig godt, og enkelt å lage.

IMG_9032

I år har det vært lite epler på de to større eldre trærne mine, men desto flere på tre bitte små spaljerte trær. Disse begynte å falle ned og da blir det meg eller de sleipe som får dem, så … På de siste har jeg nå høstet over 20 kilo. Hal aldri høstet eplene så tidlig noen gang i min have. Mange andre høster også nå. Tror det er den veldg varme juni og juli som er forklaringen.

IMG_9037

Har for første gang utetomater som står rett i jorda, fire planter av en stor rød sort som skal tåle utedyrking. Planen var at jeg skulle forsøke å få mange som modnet samtidig og kunne soltørkes, legges i olje eller blli nydelig tomatpesto til høsten og vinteren. til nå har bare to tomater blitt modne. Plantene er blitt digre og sterke av kompostblanding og neslevann, og de var surret solid opp på metallpyramider, men stormværet midt i august blåste dem alle overende.

IMG_9033

Heldigvis var ikke plantestengelen revet av. Nå er de rettet opp igjen alle sammen og beskjært betydelig i håp om at mindre vindfang og mindre løv skal bidra til at de plantene blir stående og at tomatene faktisk blir modne. Det er bøttevis av tomater inni planten, så håpet er der fremdeles.

IMG_9038

Andre ting jeg har håp for i nærmeste fremtid er jordskokkene. De blomstrer fint nå og forhåpentligvis er det mange fine jordskokkrøtter nede i jorda. Jeg kan virkelig anbefale å dyrke jordskokk, særlig for dem som er nybegynnere som selvdyrkere. Antagelig er dette, sammen med rabarbra, gressløk og løpstikke, den aller enkleste og minst arbeidskrevende matveksten en kan dyrke. Dertil er de pene å se på og gode til mat som suppe, puré, chips og annet. Selv om stilkene kanter litt i stormen, likker skokken godt beskyttet nede i jorda.

Har også forventninger til det store gresskaret, som nå har begynt å skifte farge.

IMG_9035

I drivhuset håper jeg å kunne høste noen flere auberginer. Det er fantastiske planter og nydelige både å se på og å smake. Neste år tror jeg at jeg skal forsøke å finne noen større planter og se om jeg kan få mer ut av disse.

Sist men ikke minst har jeg forventninger til de mange små drueklasene som nå vokser og modnes i drivhuset mitt. Synes det er gøy at jeg endelig fikk druer etter å ha kassert den gamle udugelige drueplanten og erstattet den med en ny i mai. Klasene er ikke så store, men det skyldes kanskje den unge planten. Vet ikke om de blir  sure eller søte, men håper på såkalt “dessertkvalitet”.

IMG_9130

Eter å ha vært “salatløs” i en måned har jeg igjen sådd en ny runde småplanter. Denne gang skal jeg plante dem ut i potter oppe på en benk i drivhuset i håp om at de da omsider vil få være i fred for brunsneglene. Ser at dette kan bli en satirisk føljetong …

 Det som er høstet til nå i Akeleihagen kan du studere her.

Sist i september

IMG_9259 Mens mye av august var klissvåt, har september vært en helt fantstisk måned i hagen, solrik og varm og med ganske lune netter. Mange av rosene og andre blomster har fått et nytt flor igjen. Flere ganger har jeg måttet vanne grønnsaker og bærbusker. Langt flere kuldeskjære vekster har derfor modnet og gitt god avling. Jeg plukket faktisk en håndfull markjordbær 3. oktober.

I Akeleiehagen ble det til sist høstet drøyt 37 kilo veldoumenterte plommer på de to små trærne mine. Dertil kommer et par-tre kilo som ble byttet bort i noe omtrentlige byttetransaksjoner med kolonihagenaboene. Dette til tross for intens tynning tidligere i sesongen. Tynningen gjorde at frukten ble stor og fin og at treet slapp fra det hele nesten uten greinbrekk, bare et lite et på en blåsete dag. Utover spising og deling med familie, venner, kolleger og studenter, har mange vært delt i to og syltet med vaniljestang og kanel på Norgesglass. Smaker fantastisk som desser til høst og vinter. Fant dertil ut at plommer er utrolig godt i smuldrepai av samme typen som en bruker til epler og rabarbra.

IMG_9159

For første gang fikk jeg i år druer. De var ikke så veldig store men de var svært søte og gode. Druestokken min var nyplantet på forsommeren, så kanskje druene blir større når planten har fått etablert seg.

Eplehøsten ble på 43 kilo. Det er noe mindre enn vanlig fordi et par av de store trærne ikke bar så mye som de pleier. De små trærne var derimot smekkfulle. I år fikk jeg faktisk også mine to første små meloner. Slik kunne en ganske vanlig høstedag i hagen se ut i september.

IMG_9171

Fordi jeg bare dyrker tidligpoteter, og pleier å dyrke høstens salat på dette potetfeltet etterpå, har jeg ikke potetavling på høsten. Det betyr ikke at vi ikke får mye solid småhagemat i september. Da høster vi gulrøtter og pastinakk, store mengder tomater, paprika og chili, noen auberginer, sommersquasj og vintersquasj, dertil kommer gresskar. Mange av disse egner seg svært godt til ulike typer middagsmat ved enkelt og bli delt opp og stekt i panne i ovnen. Lettvindt og smakfullt. Kjøttforbruket vårt synker veldig lavt i perioder med så mye god smaksrik mat fra hagen.

IMG_9293

I Kongsgård kolonihager er det tung og leirjord. “Ikke akkurat gulerotjord” er et lokalt understatement, og gjør at ikke mange dyrker gulrot og pastinakk. Å jobbe en del med jorda, blande inn kompost, tang, løv og annen jordforbedring, så jorden blir fin og porøs funker vanligvis godt. I år hadde jeg nok ikke sådd pastinakken i rett bedd, sådde på nytt et annet sted etter at sneglene spiste de første spirene, og dermed fikk jeg merkelige former. Men jeg fikk likevel en fin liten avling.

IMG_9299

Jeg kan virkelig anbefale å dyrke ulike sorter vintersquash og gresskar. Disse plantene tae mye plass, men de begynner først å vokse mye utoveri fra sist i juli av. Jeg setter dem derfor ved siden av de avlingene jeg høster i juli og august, som løk, sommerens salat, sommergulerøtter og sylteagurkene. De vokser også gjerne utover, – men ikke i – ,  steder der det sto tidligpoteter. Dermed kan disse plantene breie seg på jord som ikke lenger er i bruk til andre planter.

Jeg lager mye sylta gresskar, en favoritt blant familie og venner. Men i høst skal jeg virklelig prøve ut en del nye oppskrifter på vintersquash og gresskar for å få et bredere repertoar. Det store oransje gresskaret som er avbildet over her er bare det beste gresskaret jeg har dyrket i mine åtte år som hagematdyrker i kolonihagen. Det er mye frukttkjøtt i det som har en nydelig oransje farge, det smaker godt og det var lett å skjære i, også gjennom skallet. Selve skrellingen var lett og nesten ingen ting gikk til spille. Har tatt mange frø av det. De skal plantes og deles til neste år, ikke spises.

IMG_9227

Dertil kan vi høste jordskokkene nå. De er gode som suppe, men også farlig gode som chips. Tynne skiver som stekes på brett i ovnen, er min måte å gjøre det på.

Utetomatene mine slo virkelig til i september. Pr. 4. oktober hadde jeg høstet 170 store røde tomater på de fire uteplantene. Noen av plukkingene har ettermodnet litt inne siden været er kjøligere nå. Har lært meg å lage “soltørkede tomater”, ved prøving og feiling. Etter å ha forkullet to brett, har jeg funnet ut at de trenger omtrent 8 timer på omtrent 70 grader, men at en må følge med og tilpasse tiden på slutten. For meg var det derfor ingen god ide å tørke dem i ovnen over natten…

IMG_9289

 

Andre hyggelige overraskelser for meg er fikenen. Fiken kan i gode sesonger og på gunstige steder sette frukt to ganger i året. Nå har den satt frukt for andre gang, men det er ikke sikkert at den vil nå å bli moden. Har det fikenbusken i en stor krukke, og skal forsøke å slepe den inn i drivhuset for å se om det øker sjansene. Må forberede evakueringen inn i hytta også. Fiken tåler dålig frost.

IMG_9286

Ellers har jeg forventninger om at fenikkelen omsider skal bli moden. Den ble sådd vel seint og plantet ut alt for sent og sto i skyggen av sommersquashen, men nå i september, etter at sommersquashplanene sluttet å bære for sesonge og havnet i komposten, har fenikkelen vokset fint. Løvet på denne smaker også godt i påvente av at knollene skal bli store. Ellers vil det særlig være purre og grønnkål jeg vil kunne høste fremover mot jul. Begge disse tåler både snø og kulde og vil trolig kunne høstes langt utover vinteren og våren også, avhengig av snømengder.

IMG_9202

Den flotte septembermåneden gjør at det igjen var blomsterbuketter og urter å høste, at gresset må klippes, ugresset lukes og at innsektene summer omkring oss fremdeles. Håper jeg rekker å få høstet flere urter og spadd om den fine kompostjorden før høstregnet sommer.

Prøvde noe nytt og artig: Midt i september plantet jeg hvitløk på en av plassene som var blitt ledig etter pastinakken. Hvitløk vokser gjennom vinteren og skal bli moden neste år. Feddene settes omkring 5 cm dypt. Jeg satt omkring 30 fedd. De første dagene i Oktober hadde alle spirt og spirene var hele 20 cm. Blir spennende å se om jeg får fine hvitløk utpå våren.

Høstdager er utrolig fine i en liten kombinert kjøkken- og prydhage slik som Akeleiehagen, og veldig sosialt i kolonihagen. Det er tid for å dele årets avling av frø fra et vi er førnøyde med, avleggere av planter og utveksling av egnede overskudd som gir gode smakskombinasjoner, som dill mot sylteagurk, mynte mot eple.

IMG_9197

Nå står pottene jeg har brukt til forspiring gjennom sesongen stort sett tomme. I februar er det “på an igjen”. Å få mye ut av en liten hageflekk som min handler også om å dyrke variert, utnytte sesongen og utnytte plassen. Jeg vurderer å eksperimentere noe mer med vinterdyrking, men på Kongsgård har vi ikke strøm så vi kan ikke varme opp drivhus eller hytter vinterstid, og vi har heller ikke vintervann utover det vi kan samle selv. Jeg pleier å samle regnvann i trillebåren, fungerer fint frem til frosten blir for sterk.

Med unntak av oppladbar batteridrevet gressklipper og kantklipper er alt jeg har dyrket i Akeleiehagen dyrket uten bruk av ekstra energi. Selvfølgelig er det et miljøregnskap i rtansport og produksjon av de ting som er handlet inn, selv om disse ikke er så mange.Det har gått mest i frø, noen planter, ei sag og et greip. Ellers er så og si alt gjenbruk. Når dagene blir mørke og våte skal jeg sette meg ned og gjennomgå dette, og få faglig hjelp til å regne på miljøgevinstene av dyrkningen min også, og dyrkningen til de andre kolonihagevennene mine som har vært med i dette prosjektet.  Men det er fremdeles småhagesesong og ting som han høstes og tørkes. Det meste lufttørker jeg, Henger det opp ved siden av løken.

IMG_9188

Håper jeg rekker å få høstet mer av urtene mens de ennå er fine. Noen av dem, som rosmarinen, laubæren og sitronverbenaen må i hus før frosten og kan høstes videre gjennom vinteren. Etter hvert som jeg har fjernet “ferdige” tomatplanter fra drivhuset har jeg plantet små salatspirer av vintersalat i de samme kassene. Kanskje jeg likevel får en salathøst til i år? Det er forsøket verdt. En småhagematsesong slutter ikke nødvendigvis selv om snøbærene kommer.

IMG_9205

 

 

 

Advertisements